Det finnes en rekke rapporter som har dokumentert at for lite fysisk aktivitet og for mye stillesitting kan øke risikoen for sykdommer som hjerteinfarkt, kreft og type 2-diabetes. For et par år siden kom Folkehelseinstituttet med en anbefaling til voksne om å være fysisk aktive 150 til 300 minutter hver uke med en intensitet som tilsvarer rask gange. For barn og unge gjelder 60 minutter om dagen.
Fysisk aktivitet er definert som all kroppslig bevegelse som er utført av skjelettmuskulatur, og som resulterer i en vesentlig økning i energiforbruket utover hvilenivå. Fysisk aktivitet blir ofte delt inn i lett, moderat og hard fysisk aktivitet, etter hvor stor energiomsetning aktiviteten krever.
Stillesittende tid har i flere studier blitt relatert til økt risiko for sykdom og tidig død. Dersom man ser på ulike kombinasjoner av tid brukt til fysisk aktivitet og stillesittende tid, ser det ut som fysisk aktivitet kan eliminere den økte helserisikoen ved langvarig stillesitting. Det er derfor tydelig at fysisk aktivitet har en større betydning for helsen enn stillesitting, og at fysisk aktivitet og stillesittende tid kan kombineres på forskjellige måter for å redusere risikoen for dårlig helse.
